Loading
Abonner på FinFacts gratis nyhetsbrev.
Idéen fikk han som ung BI-student. Så har svenske Sebastian Rundqvist brukt nesten et tiår på å kjøre truck på fruktlager, mens han har ventet på at finansbransjen skal modnes.
– Digitale kvitteringer er for meg den største oppdateringen innen transaksjonsindustrien siden vi fikk digitale betalinger på 80-tallet. Nå begynner vi på denne samme reisen.
Det er store ord fra daglig leder i det norske fintech-selskapet Zeipt, Sebastian Rundqvist, men det er lett å skjønne hvorfor han er en anelse euforisk over situasjonen.
For litt under en måned siden gikk selskapet hans live med tjenesten som sender kvitteringer i digitalt format rett inn i nettbanken, i hvert fall om du har ett bedriftskredittkort utstedt av Nordea eller SEB. I Norge betyr det rundt 85 prosent av alle slike kort.
Det skal vi komme tilbake til, men først må vi innom gründerreisen til Rundqvist. Den viser nemlig en utholdenhet utover det vanlige. Svenske Rundqvist forlot hjembyen Lidköping i 2011 for å jobbe i Oslo, ble etter hvert student på BI. Det var der han og David Alexandre Savail fikk idéen å digitalisere kvitteringer og startet Zeipt. Savail forlot selskapet i 2021.
Gründerreisen tok så fart i 2016 da Zeipt var en av fire finalister i The Factorys aller første akselerator-program for fintech-startups. Der var Enin og forgjengeren til det som skulle bli Bill Kill, Min Voice, med.
Tidspunktet for å lansere digitale kvitteringer var dog ikke det rette. Verken banker eller retail-industrien var klare til å tenke på noe slikt i 2016.
Rundqvists reise har på en måte noen likheter med Sisyfos, dere vet han med steinen som alltid triller ned bakken i det de når toppen.
– Veldig mye av tiden har gått med å vente på andre. Samtidig har jeg gjort mine feil underveis. Jeg var 25, da jeg startet Zeipt. De første tre årene ble brukt på å bygge et slott når alt som trengtes var et ekstra rom, så den forretningsmodellen ble lagt død, så gikk det tre år der jeg bygget selskapet på ny med feil team. Med det tredje teamet er vi nå inne på vårt fjerde år. Og nå løsner det, forteller Rundqvist, når FinFacts møter ham for en prat i kontorlokalene til The Factory.
Der har han hatt kontorplass helt siden det første akseleratorprogrammet, selv om The Factory har nedskalert virksomheten og flyttet til mindre lokaler.
– The Factory har vært en enorm støtte i alle år, sier Rundqvist.
The Factory-boss Ingar Bentsen er minst like mindre rosende i omtalen av sin mest langlivede leietaker:
– Sebastian har en helt usedvanlig utholdenhet og dedikasjon. Å stå i et krevende gründerskap i over ti år sier mye om både karakter og langsiktighet, skriver Bentsen i en e-post til FinFacts.
Bentsen fremholder Rundqvists generøsitet overfor andre
– Sebastian deler raust av erfaringer, stiller opp som mentor og hjelper gjerne andre på reisen. Han er et tydelig forbilde for hva ekte, langsiktig entreprenørskap innebærer.
Frem til midten av januar hadde Zeipt ikke hatt en krone i inntekter på digitale kvitteringer. I perioden 2016–2024 har Zeipt en samlet underskudd på rundt tre millioner kroner. De spor av inntekter som er å finne i regnskapene på Proff kommer i stor grad fra konsulentvirksomhet, som Rundqvist har drevet med.
– Hvordan holder man det gående økonomisk i nesten ti år uten inntekter?
– Med fire jobber. Utover Zeipt, har jeg jobbet som konsulent både innen regnskap og produktutvikling. Og så har jeg kjørt truck på Bamas fruktlager tre dager i uken i snart ti år, sier Zeipt-gründeren og fortsetter.
– Jeg begynte da de åpnet det nye lageret på Kalbakken. I dag er jeg den eneste som er igjen fra den gjengen, humrer Rundqvist.
– Hva med motivasjonen?
– Som alle gründere vil jeg jo skape noe, og jeg har alltid vært overbevist om at det ligger en business case i digitale kvitteringer, sier Rundqvist.
– Min første store aha-opplevelse var da jeg skjønte at en digital kvittering ikke skal være personlig, den må holde seg i et anonymisert område. Vi sørger for at kvitteringen kommer til banken, så sørger banken for at det kommer til riktig konto. Vi kan og skal ikke forholde oss til at vi må be om samtykke hver gang, som du ofte må med kundeklubber, fortsetter han.
De fleste tidligere forsøk på å gjøre papirkvitteringen mer digital har handlet om å alliere seg med kjøpmennene, siden det tross alt er i butikken kvitteringen oppstår. Vipps’ samarbeid med butikkenes kundeklubber har som mål å gjøre Vipps-appen til en lagringsplass for kvitteringer. Selskaper som finske Receipt Hero og danske Storebox lager egne dedikerte kvitteringsapper som fungerer på en lignende måte..
Zeipts, den norske konkurrenten Receipts, de svenske selskapene Tab Technology og Kwick samt danske Myver tenker på en litt annen måte, De har alle liert seg med banker som utsteder betalingskort og kassesystemer.
Kassesystemene fanger opp at kortet som betaler for et kjøp ønsker en digital kvittering. Kvitteringen blir da automatisk sendt til den bankkonto som er koblet til kortet.
Men det handler ikke om en pdf, som blir sendt til banken. Det er rådata, som blir sendt i et strukturert json-format slik at den automatisk kan gå rett inn i et regnskapssystem uten behov for fotografering, innskanning, opplasting og tolking av papirkvitteringer, som vi i dag bruker tid på.
Receipts har tidligere uttalt at de mener å kunne halvere kostnaden for å håndtere et bilag i regnskapssystemet.
Sebastian Rundqvist snakker i termer av tid og at man kan spare 10–15 minutter på et bilag,
– Det tok meg mange år å forstå at dette i bunn og grunn handler mer om mennesker enn teknologi. Verden var ikke klar for digitale kvitteringer for ti år siden. Det er likevel et initiativ som må gjøres sammen med retailindustrien, med dem som tør å utfordre status quo. Dette er retail-teknologi, ikke finansteknologi. Bankene vil også være med, men løsningens natur er at den må bygges rundt butikkene, sier han.
Likevel mener Rundqvist rent prinsipielt at første stopp for en kvittering bør være hos kunden i banken. Om kunden så vil dele informasjonen med en kundeklubb etterpå er det greit. Men han er ikke helt tilhenger av at en betaling knyttes til kundeklubben direkte i butikken før den når banken.
I så måte har Zeipt laget en løsning som ligger nært opp mot «Payment Service Regulation» (PSR) som er et nytt reguleringselement tett knyttet til det kommende PSD3-direktivet. Det betyr blant annet at alle forbrukere skal få et dashboard der vi kan gi eller trekke vårt samtykke til å dele våre finansielle data med ulike aktører.
– Personlig har jeg heller mitt digitale liv hos banken min, der jeg selv kan bestemme hvem jeg deler data med, enn et sted der jeg selv ikke kan kontrollere hvem som har tilgang på mine data.
– Jeg bygger ikke en forretningsmodell på å vite hvem du er. Det er nok noe som skiller oss litt fra konkurrentene.
Rundqvist er imidlertid kjapp med å poengtere at det er utelukkende positivt at det finnes i hvert fall syv nordiske selskaper som jobber for å etablere digitale kvitteringer. Det vil bare føre til en raskere etablering, og markedet er mer enn stort nok for alle.
– Vi er jo alle infrastrukturselskaper som kundene stort sett ikke vil legge merke til. De bryr seg ikke om det er Zeipt, Receipts eller Myver som leverer kvitteringen. De er opptatt av å få kvitteringer fra butikk A, B og C.
Det fører oss over på kvitteringsløsningen Zeipt lanserte for noen uker siden.
– Det er en fullstendig ende‑til‑ende‑løsning for digitale kvitteringer, om du betaler med BankAxept, Mastercard, Visa og American Express. Vi sender kvitteringen til banken. Det som skjer etterpå – for eksempel at kvitteringen skal deles til et regnskapssystem eller et lojalitetssystem – gjøres av brukeren via banken.
Samarbeidspartnere er Nordea og SEB Kort, som helt dominerer den norske kortutstedelsen av kredittkort for bedrifter. Det finnes omtrent 1,5 millioner slike kort i Norge, og anledningen til dominansen er at SEB Kort fungerer som utsteder for bedriftskortene til både DNB og Sparebank 1-alliansen. Det betyr at det i høy grad handler om store bedriftsavtaler, som raskt kan gi volum.
I tillegg har Zeipt avtaler med seks kassesystemleverandører, som til sammen representerer rundt 20.000 butikker, men av disse er bare en brøkdel live, selv om infrastrukturen er på plass.
– Ambisjonen er å kunne innrullere mellom 3000-10000 butikker i løpet av året.
– Hvorfor begynner dere med bedriftskort?
– Bedriftskort gir reell verdi. Hver eneste kvittering må inn i regnskapet. Dermed kan bankene pakke inn tilbudet i bedriftskortavtalen og tjene på det, fordi kundene vet at hver automatisert kvittering i snitt betyr et kvarter i spart arbeidstid.
Bankene betaler så Zeipt per kvittering som blir sendt inn til banken. Rundqvist vil ikke fortelle i detalj hvor mye, men nok til at vi skjønner at det finnes utsikter til en veldig rask resultatforbedring for selskapet.
– Bare på et par uker i januar fikk vi inn 3000 kroner. Det er mer enn på de første ni årene, sier han med et smil.
– Har du laget noen prognoser for 2026?
– Det er nesten ikke mulig å gjøre før vi har onboardet flere butikker. Men jeg er håpefull. Dette er det første året at bankene har klart å inngå kommersielle standardavtaler med oss kvitteringsleverandører, og som gir godt nok betalt til at det kan bære en forretningsmodell.
– Men for privatpersoner vil det ta lengre tid før dette kommer?
- Vi må være ærlige nok å innrømme at de fleste av oss ikke har mer enn 5-10 kvitteringer i året vi virkelig må spare på, og betalingsviljen for det, er ekstremt lav. Det vet bankene, derfor er det i prinsippet umulig å regne hjem en slik investering. Men skulle de endre seg, er alt forberedt. Det skulle kunne være aktivert på under en time i de butikkene vi er etablert i.
Rundqvists ekstreme bootstrapping over mange år gjør at han selv sitter ganske så godt i det, om han bokstavelig talt får en kvittering på at han har satset rett.
I løpet av drøyt ni år har selskapet ikke hentet mer enn rundt fire millioner kroner. Det betyr at han selv fortsatt eier en bit over 50 prosent av selskapet.
– Jeg regner jo med at de neste tre årene vil bli bedre enn de første ni.
