INTERVJUET

Presser prisen på betaling

Fire unge menn i 20-årsalderen vil utfordre betalingsbransjens tungvektere på pris.

– Vi hjelper småbedrifter med å få bedre pris på betalinger. De får som regel de høyeste gebyrene, 2,4 prosent av beløpet pluss to kroner per transaksjon når kundene betaler med kort hos noen av konkurrentene. Det er klart de blir interessert når vi kan tilby kortbetalinger for 1,5 prosent.

Daglig leder i Saga Payments, Kristoffer Aga, mangler ikke selvtillit når han skal beskrive forretningsmodellen til selskapet.

At konkurrentene heter Adyen, Stripe, Nets, Dintero og så videre, ser ikke ut til å bekymre ham nevneverdig, da FinFacts møter ham over en kaffe i Nydalen, der han ellers tilbringer hverdagene med å ta en bachelor i Business Administration på BI.

«Veldig dyrt å ta betalt»

Men så er han og medgründer Torbjørn Kalvenes inne på på startup nummer to, selv om de bare så vidt har klart å runde 20. Som 15-åringer startet de ungdomsbedriften Kortega, som tilbød kundene å bytte ut sitt vanlige betalingskort med et egendesignet kort i metall. (Velkommen etter, Bulder).

– Det var da vi fant ut at det faktisk er veldig dyrt for en liten bedrift å ta betalt og at vi ville gjøre noe med det, forteller Aga.

For drøyt et år siden, rett før jul 2024, var tiden blitt moden for å gjøre alvor av ideen. Da hadde også Martin Johnsen Øiom og Jonas Fladby blitt med og Saga Payments så dagens lys, selv om kvartetten fortsatt gikk på videregående.

Navnet kommer fra Jessheim

Navnet er ikke norrønt inspirert, men kommer av at de fire tok beslutningen om å starte selskapet på Saga Senter på Jessheim.

– Tanken var å samle mange små og noen store bedrifter, gå til en innløser og forhandle frem en solid volumrabatt og gi den videre til kundene. Det gikk ikke så bra, sier Aga.

Saga-gjengen var blant annet i samtaler med Adyen, britiske Rapyd og Vipps uten at det førte til noe. Det var ikke før de kom i kontakt med det svenske betalingsforetaket Surfboard Payments over sommeren i fjor, som alt falt på plass.

– Fra å bare ha kunnet tilby betaling med Visa og Mastercard som er langt fra nok i dagens verden, fikk vi nå hele pakken, med Vipps, Swish, Klarna, Apple Pay og så videre, med rater som om vi hadde vært innløser, sier Aga.

Surfer på svensk bølge

Surfboard Payment er lite kjent i Norge. Et søk forteller at selskapet i mars i fjor meldte at Vipps var lagt til som betalingsalternativ i deres betalingsløsning og i september ble det meldt at man hadde støtte for «Tap to Pay», Apples software-baserte betalingsløsning som forvandler Iphone til en betalingsterminal.I januar ga selskapet sin støtte til Google-protokollene Universal Commerce Protocol (UCP) og Agent Payments Protocol (AP2) for å kunne ta imot betalinger fra KI-agenter.

Og for drøyt en måned siden kunne selskapet melde at det hadde hentet fire millioner euro, cirka 45 millioner kroner, én million mer enn planlagt. Blant investorene fantes VC-selskapet Uequity og den statlige tidligfase-investoren Almi Invest.

– Deres egen Soft-POS-løsning er veldig spennende, men den har ikke alt som kreves for å brukes som kassessytem i Norge, sier Aga og fortsetter:

– På en måte kan du si at vi er deres vei inn i Norge. Vi har bygget inn deres «tap-to-pay»-løsning i vår app og har i tillegg en del plugins til de store e-handelsplattformene som de heller ikke har.

Lanserte på Black Friday

Løsningen ble klar på tre måneder, slik at Saga Payment kunne lansere sin checkoutløsning på Black Friday, av alle dager. Men både da og i julhandelen etterpå var butikkene mer opptatt av å selge enn å skaffe ny betalingsløsning.

Etter nyttår har det imidlertid løsnet. Ifølge Aga har man nå 14 kunder, som tilsvarer et transaksjonsvolum på rundt 70 millioner kroner til sammen.

Saga Payments opererer ikke med månedsavgifter eller bindningstid og mener de tilbyr lavere priser enn konkurrentene.

Ifølge selskapets egen prisliste på nett koster en betaling med Vipps 1,75 prosent + 1 krone per transaksjonen. Bestiller man checkout-løsning direkte fra Vipps, er prisen 2,49 kroner + 1 krone per transaksjon.

Hvordan er det mulig?

– Surfboard har en avtale med Svea, som igjen har en ekstremt god avtale med Vipps. Så vi har bare videreført den avtalen i vår løsning slik at vi får samme prisene hos oss, sier Aga.

– Dessuten er prisen 2,5 prosent om du går direkte til Vipps. Når Vipps er integrert i en checkout-løsning er andre priser som gjelder, da Vipps leverer et tokenisert kort fra Visa eller Mastercard som så behandles som et vanlig kort, legger han til

Prisene er pressede, og dere har ikke månedsavgifter eller bindningstid. Hvordan tjener dere penger?

– Vi har et lite påslag på prisene våre, men det trengs et større volum.

– Månedsavgifter mener vi er en barriere for småbedrifter med lave inntekter og bindingstiden har vi droppet for at folk skal tørre å prøve oss. Vi tror ikke de vil forlate oss når de har begynt å bruke oss, sier Aga.

Dermed har Saga-kvartetten satt seg som mål å ha fått et transaksjonsvolum på 200 millioner kroner ved årets slutt, og at omsetningen har fått seg en skikkelig dytt oppover.

Mer jobb enn studier

Foreløpig er Aga den eneste av de fire gründerne som har begynt å studere. De andre er i gang med førstegangstjenesten. Til neste år er det meningen at de skal gjenforenes på BI.

Hvordan går det å kombinere studier og gründerskap?

– Det går helt greit. Men selskapet opptar nok 80 prosent av tiden min, sier Aga.

ANALYSEN

Britisk lisens baner vei for globalt mål

Hva er saken? I januar 2021 sendte Revolut inn søknad om å bli oppgradert fra e-pengeforetak til fullverdig bank både i Storbritannia og Litauen. Mens den sistnevnte søknaden ble godkjent allerede i oktober 2021, har Revolut måtte vente helt til nå for å få fjernet de siste begrensningene.

Revoluts kamp for å sikre seg banklisensen hjemme i Storbritannia, ble på mange måter den lengste føljetongen i løpet av de drøyt fem årene FinShift eksisterte.

Så selvfølgelig må det bli en runde til i FinFacts, når selskapet nå endelig fikk grønt lys fra Prudential Regulation Authority (PRA) den litt mindre kjente og litt striktere av Storbritannias to finansielle tilsynsmyndigheter.

Det går an å si at Revolut fikk lisensen innvilget allerede sommeren 2024. Men den var en lisens med restriksjoner og en prøveperiode for å ordne opp i de siste tingene. Uten å være en del av den britiske garantiordningen fikk Revolut for eksempel bare ta imot innskudd på maksimalt 50.000 pund. Prøveperioden har for andre banker vært avklart på under ett år, for Revolut tok det 20 måneder.

Men 11. mars kom altså det endelige klarsignalet. Dermed blir Revolut også en del av den britiske bankgarantiordningen FSCS, som beskytter innskudd på opp til 120.000 pund.

Hvorfor er det interessant? Med en full banklisens kan Revolut nå begynne å tilby sine britiske kunder vanlige brukskontoer, sparing, boliglån og andre kreditter, samt konto for bedrifter.

Dermed kan Revolut-gründer Nik Storonsky for alvor sikte seg inn på det ambisiøse målet om å bli verdens første virkelig globale bank med 100 millioner kunder i 100 land og 100 milliarder i omsetning.

Og ta seg av av sine nye hovedkonkurrenter – de tradisjonelle bankene. Da Revolut åpnet sitt nye globale hovedkontor i London i fjor høst forklarte Storonsky at disse vil bli overkjørt i det lange løp fordi Revolut har bygget en modulær plattform som som at marginalkostnaden for en ny kunde til sammenligning er minimal.

– Vi har skalaen, utviklerne, produktsjefene og datavitenskapsfolkene. De har ikke sjans til å matche det. Vi forbedrer våre produkter kontinuerlig, og til slutt blir vårt tilbud så mye bedre at det blir umulig å konkurrere mot, sa Storonsky.

Med 13 millioner kunder i Revolut-appen er det ikke noen marginell aktør som begir seg inn i bankleken, selv om det er litt igjen til de «fire store» i antall kunder: Barclays (48 mill), Lloyds Banking Group (27 mill.), Natwest Group (19 mill.) og HSBC UK (15 mill.).

«UK er vårt hjemmemarked og helt sentralt for vår vekst. Vi ser frem imot å tilby en komplett pakke med tjenester til alle våre millioner kunder i UK, slik at de kan få den innovative opplevelsen som resten av Europa har tilgang til», var beskjeden fra Storonsky etter beskjeden fra PRA.

Hva er konklusjonen? Uken før lisensbeskjeden kom, leverte Revolut inn en søknad om føderal banklisens i USA. Det var nok ikke helt tilfeldig.

At Revolut måtte få et endelig klarsignal på hjemmebane før en virkelig global ekspansjon kunne finne sted, har vært sett på som nærmest en selvfølgelighet. Uten full tillit fra egne tilsynsmyndigheter, ville det være vanskelig å overbevise andre.

Særlig som Revolut selv åpent taler om vekten av å spille på lag med regulatoriske myndigheter.

– Vi har en «license-first»-tilnærming. Det gir tillit hos kundene og lar oss lansere hele produkttilbudet fra dag én. Skal kundene få den fulle Revolut-opplevelsen må vi kunne tilby alt vi ønsker. Vi har prøvd med e-pengelisenser og betalingslisenser, men det gjorde produktene for svake, forklarte Revoluts banking-sjef Sid Jajodia i fjor høst.

Vi kan nok gå ut fra at det kommer en lang rekke nye søknader om banklisens rundt om i verden i løpet av det kommende året.

RELATERTE SAKER

→ Revolut sikrer seg full banklisens – hva betyr det for kundene? (MoneyWeek)
→ Revolut søker amerikansk banklisens (Wall Street Journal)
→ (+) Slik skal Revolut erobre verden – peker ut lokale banker som hovedkonkurrenter(BankShift)
→ (+) Bankrevolutsjonæren som norske banker burde frykte (FinShift)
→ (+) I årets mest hårete mål er minibanker en del av planen (FinShift)
→ (+) Med lisens til å bli den som ler sist (FinShift)
→ (+) Bot bøter neppe på Revoluts konsesjonsdrømmer (FinShift)
→ (+) Tre år med lisensprøvelser er over for Europas høyest verdsatte fintech(BankShift)
→ (+) To nye britiske banker - ingen av dem heter Revolut (FinShift)
→ (+) Revolut-sjefen gir bankkrise skylden for forsinket lisens (FinShift)
→ (+) Fra pioner til sinke: Norge siste land der Revolut blir bank (FinShift)

AVTALEN

Får avtale med dansk Visma-selskap

Etter gjennombruddsavtalen med Tripletex i fjor høst har det løsnet skikkelig for ZTL Payment Solutions. I den samme slengen fikk ZTL inn Tripletex-eier og erp-gigant Visma på eiersiden, Visma gikk inn med 18,5 millioner kroner i en emisjon i september i fjor som verdsatte selskapet til 185 millioner kroner, ifølge Finansavisen.

Nå expanderer ZTL til Danmark og får en annen stor Visma-datter på kundelisten. Her forklarer ZTL-gründer og daglig leder Andreas Bjerke, hvorfor avtalene med E-conomic er viktig.

Hva innebærer avtalen? Avtalen går ut på at ZTL skal levere en Open Banking-betalingsløsning for E-conomic, Det er Danmarks største plattform for regnskapsprogramvare med cirka 280.000 bedriftskunder. Integrasjonen er allerede godt i gang og tjenesten vil bli lansert senere i år.

Hvilket problem løser det? Ved å sømløst integrere ZTLs betalingsinfrastruktur i E-conomic, kan bedrifter håndtere både innenlandske og internasjonale betalinger direkte fra regnskapsplattformen. Man behøver ingen remitteringsavtale med bank eller krav om å godkjenne en betaling i nettbanken. Når man på denne måten kobler betalinger og regnskap tettere sammen i samme system, sparer bedrifter tid og penger, og får bedre oversikt over bedriftens økonomi.

Hvilke muligheter åpner seg? ZTL fikk denne avtalen i sterk konkurranse med noen av verdens største betalingsselskaper. Det gjør meg utrolig stolt at E-conomic valgte oss. Vi har et utrolig sterkt team med erfarne folk og den beste teknologien, og med det så åpner det seg mange nye muligheter. Men først skal vi levere topp kvalitet til alle våre partnere i Norden, så får vi se hvor veien går etter hvert.

RELATERTE SAKER
→ (+) – Vi har virkelig erfart at vi har en tidkrevende forretningsmodell (BankShift)
→ (+) Henter millioner fra Visma: – Om fem år er vi gigasvære (Finansavisen)

TIL SIST NOTERER FINFACTS AT ...

.. slik får man nye kryptovenner. Mastercard vil posisjonere seg som brobygger mellom blokkjede-innovasjon og global betalingsinfrastruktur. I forrige uke lanserte selskapet et nytt såkalt «Crypto Partner Program» med over 85 deltakere. Her finnes kryptobørser, blokkjeder, stablecoin-utstedere, betalingsleverandører og mer tradisjonelle finansinstitusjoner. På listen finner vi en rekke kjente navn som Binance, Circle, Gemini, Paypal, Paxos, Ripple, BitGo, Crypto.com, MetaMask, Kraken, Worldpay og Solana. Bak satsingen skal ligge en sterk tro på at samarbeid er nødvendig for å kunne smelte sammen hastigheten og programmerbarheten til digitale eiendeler med etablerte kortnettverk og globale betalingsstrømmer. Når dette blir en del av hverdagen, gjenstår å se.

... at nye fintech-fyrtårn er valgt ut. Mer Mastercard. Selskapets årlige Lighthouse-program har valgt ut vårens mest spennende selskaper. Av 15 selskaper i Finitiv-programmet er en tredjedel norske.

Disse er Gain Technology, som hjelper banker med å tilby cashback finansiert av handelssteder, Glede som gjør det mulig for selskaper å sende digitale gavekort, Preventum Labs som utvikler antisvindelløsninger, Tabify, som forenkler betaling på restaurant slik at gjester kan skanne, dele regningen og betale på sekunder, samt Tillit som tilbyr forsikring for brukte varer på digitale markedsplasser.

I tillegg har SpennX blitt valgt ut i Massiv-programmet for impact-selskaper. Selskapet utvikler en app som skal la privatpersoner og bedrifter sende penger på tvers av landegrenser ved hjelp av stablecoins. Styreleder i selskapet er Jens Glasø, så det er slett ikke umulig at det nye SpennX bygger videre på teknologi fra Glasøs tidligere satsing Spenn Technology, som ble omtalt som ett «Vipps for Afrika», der kjerneelementene var nettopp betalinger, digitale representasjoner av afrikanske valutaer og en mobil lommebok.

I sammenhengen kan det være verdt å notere at det første Spenn deltok i Lighthouse Massiv i 2021, og stakk av med seieren. Skal SpennX klare å gjenta den prestasjonen?

RELATERTE SAKER

→ (+) Spenn-gründer: – Vi har ikke vært gode nok til å kommunisere hva vi har fått til i Zambia og Rwanda (BankShift)

→ Hentet 80.000 kunder på tre måneder - stakk av med seieren i Mastercards startup-program (Shifter)

... «alle» vil digitalisere kvitteringer. Etter artikler om både Receipts og Zeipt trodde jeg at det norske markedet for digitale kvitteringer var dekket. Det var det ikke. Mine tidligere kolleger i Shifter har funnet frem til enda et selskap som gir seg inn i dette markedet.

Kvitten ser imidlertid ut til å ha valgt en litt annen fremgangsmåte enn konkurrentene. Når kunden betaler i butikk tæpper hen også et lite kort ved disken. Da mottar kunden kvitteringen gjennom en lenke som åpnes i nettlesen, hvor den så kan laste ned og lagres på telefonen. Etter hvert skal Kvitten la butikkene kunne legge inn ytterligere informasjon til kundene. Foreløpig er tjenesten i bruk i fire butikker i Larvik.