Loading
Abonner på FinFacts gratis nyhetsbrev.
Dagens brev handler om folkefinansiering, ASK-konto, matlevering fra banken og fintech-samarbeid
Interessen for å investere i lån eller emisjoner fortsatte å falle, mens nordmenns vilje til å donere penger har holdt seg stabil.
Norsk folkefinansiering er ikke på noen måte ute av bølgedalen. I fjor falt bransjen med 21 prosent etter å ha formidlet lån, emisjoner, donasjoner og belønninger for 1667 millioner kroner.
Fra toppen på 2,5 milliarder i 2023 har bransjen, som i fjor besto av de syv selskapene, Dealflow, Folkeinvest, Fundingpartner, Kameo, Oblinor, Perx og Spleis, nå mistet en tredjedel av volumet.
Bransjens nedtur og nedturen til den største aktøren Fundingpartner har fulgt hverandre tett. I toppåret 2023 la Fundingpartner til rette for 863 millioner kroner i eiendomslån og obligasjonslån i Norge, samt 92 millioner i Sverige. I fjor var tilsvarende tall 543,6 millioner i Norge og 152 millioner i Sverige. Det tilsvarer en nedgang på 36 prosent på to år. Altså litt mer enn bransjen som helhet.
Takket være at det går bra i Sverige, er utviklingen som helhet ikke like ille. Minus fem prosent sammenlignet med fjoråret.
– Totalt sett ble fjoråret et nok så flatt år. Lånevolumet er litt ned, men gitt at 80 prosent av det vi gjør er knyttet til utbyggere og eiendom, er jeg egentlig fornøyd at vi opprettholder volumet som vi gjør, sier Fundingpartner-sjefen Geir Atle Bore.
Han har ved en rekke anledninger pekt på den lave nybyggingen som en hovedårsak til at det har gått tregt for lånebasert folkefinansiering de siste årene.
Fjorårshøsten har bare styrket den hypotesen. Tidligere år har det vært litt vanskeligere å få fylle alle lån ut på høsten. Ifølge Bore har årsaken vært at folkeinvestorene har nådd investeringsgrensen på én million kroner per år. Slik var det ikke i fjor. Da holdt etterspørselen i seg året ut.
– Det sier meg at det ikke er investorene som er problemet, men det å få tak i gode prosjekter, sier Bore.
For Kameo, som er Nordens største folkefinansieringsselskap målt i utlån på plattformen, var fjoråret omvendt. 9 prosent ned i Sverige og 37 prosent opp i Norge. Det tilsvarer 1624 millioner i lån i Sverige og 186 millioner i Norge.
Noe som betyr at Kameos svenske virksomhet bare er noen millioner fra å være like stor som all virksomhet i Norge til sammen.
-I Norge fikk vi vårt beste år noensinne, og årsaken til det gikk litt ned i Sverige var at vi mistet et institusjonelt samarbeid med en bank. Men vi har nettopp fått på plass en avtale med et av Europas største fond, som skal begynne å investere via vår svenske plattform, forteller Kameo-sjefen Sebastian Harung.
Og i likhet med Bore, mener Harung at interessen fra folkeinvestorene fortsatt er stor.
– På det siste lånet vi la ut, hadde vi 196 prosent overtegning, så investorene er med og vi ser at de er blitt skikkelig flinke på å spre investeringene over mange lån.
Derimot mener verken Bore eller Harung at Perx’ oppsiktsvekkende konkurs mot slutten av fjoråret, gikk ut over folkefinansiering som investeringsalternativ.
Perx var på vei til å etablere seg som det nest største av de lånebaserte selskapet i Norge med klar margin. Når E24s første artikler om selskapets lånevirksomhet kom i slutten av september, hadde Perx formidlet lån for 300,3 millioner kroner. Ifølge Perx-sjefen Lars Hafstad hadde selskapet på det tidspunktet sorte tall i regnskapet.
Det varte ikke lenge. Det som etter hvert kom frem i E24s omtale av Perx, ble til slutt så omfattende og til tider graverende at tilliten til selskapet ble borte. I desember var konkursen et faktum. Oppryddingen er ikke klar og fortsatt kan det bli et stygg smell for folkeinvestorene. Blant annet må man finne en løsning på hvordan tilbakebetalingen fra ryddige låntakere skal finne veien tilbake til långiverne.
Det siste av de lånebaserte selskapene, Oblinor, merket derimot av fallet til Perx. Selskapet formidlet i fjor lån for 154,3 millioner kroner, ned fra 363 millioner året før.
Oblinor-sjef Kristian Gjerde Løkken skriver i en melding til FinFacts at årsaken til at volumet ble mer enn halvert, er sammensatt. Han pekte på at høye renter innen eiendom og lav aktivitet blant utbyggere bidro gjennom hele året, mens medieomtalen av Perx fikk stor innvirkning på høsten.
«Vi valgte bevisst å stramme inn kredittvurderingene kraftig, og sa nei til så og si alle nye søknader», skriver Løkken, som også forteller at selskapet har brukt mye tid på å bygge å utvikle neste generasjon av låneplattformen.
Troen på at 2026 blir en opptur, ble tydelig redusert da overraskende høye inflasjonstall ble lagt frem i forrige uke.
– Uten nye rentekutt blir det et år som blir nokså likt fjoråret, tror Bore
Likevel finnes det noe grunn til optimisme.
–Vi har nettopp signert en avtale på det største byggelånet hittil hos Fundingpartner. Det er et prosjekt i Mjøndalen på 75 millioner kroner, det mer enn ti prosent av fjorårets volum i en avtale, sier Fundingpartner-sjefen.
Det samme skjer i Kameo.
– For et par uker siden godkjente vår kreditkomite det største lånet noensinne i Norge. Det er et lån på 55 millioner, forteller Harung, før kommunikasjonssjef Frode Riis Andersen legger til:
– Vi har faktisk en pipeline i Norge, som allerede er nesten på høyde med hele fjoråret.
For emisjonsselskapene Dealflow og Folkeinvest ble 2025 heller ikke noe jubelår. Totalt ble det gjennomført emisjoner for 176,5 millioner kroner, drøyt 100 millioner mindre enn i 2024. Året ble likevel en opptur for Folkeinvest, som gjorde det bedre enn i katastrofeåret 2024, da selskapet måtte skrive av hele oppkjøpet av Monio.
– Vi har økt tilrettelagt kapital fra 110 til 125 millioner kroner sammenlignet med 2024. Det er færre kampanjer, men større runder. Det ser vi på som et tegn på modning, både blant selskapene og investorene, skriver Mari Zare, leder for marked og kommunikasjon i Folkeinvest i en e-post til FinFacts.
Like moro var det ikke hos Dealflow. 56 millioner i emisjoner var ikke godt nok.
– Hele fjoråret var dårlig, heldigvis begynte det å snu litt mot slutten av året, innrømmer Ole Bernhard Larsen, daglig leder i Dealflow, som kan glede seg at selskapet har begynt dette året med to emisjoner på nesten 29 millioner kroner til sammen.
Begge noterer et skifte blant selskapene som prøver å hente penger via plattformene og blant investorene.
Startups som trenger vekstkapital, men mangler inntekter er ikke noe som lokker investorene. De ønsker seg mer modne selskaper med omsetning og klarere vei til lønnsomhet.
– Det mener vi er en sunn utvikling, skriver Zare.
Trenden er den samme på Dealflow Exchange, der folkeinvestorene har en mulighet til å selge eller kjøpe unoterte aksjer. Ifølge Larsen bidrar den i stadig høyere grad til omsetningen i selskapet, Og trenden er den samme der. Det er de mer etablerte selskapene det er størst interesse for.
-Hotellkjeden Citybox, sjømatselskapet Blue Resource Group og Horde er det tre mest omsatte aksjene hos oss, sier Larsen.
For Sparebank 1-eide Spleis ble fjoråret nokså likt rekordåret 2023, Donasjoner og belønninger var bare en halv million kroner lavere enn året før, og kom igjen inn over 300 millioner kroner.
Ifølge kommunikasjonssjef Tone Mesna samlet Spleis for første gang inn mer penger til organisasjoner enn til privatpersoner, henholdsvis 146,1 og 124 millioner.
Fraregnet pengene som ble samlet til Atlas-alliansen i TV-aksjonen, ble kategorien Helse en vinner. Årsaken var det såkalte Syver-spleisen for å støtte kampen mot barnedemens. Den dro inn 17,2 millioner i fjor vår, noe som var ny Spleis-rekord.
Hva er saken? For noen uker siden fikk DNB-kundene beskjed om at det fra 31. mars vil koste opptil 599 kroner for å flytte en aksjesparkonto (ASK) fra DNB til en annen bank. Prisen vil være avhengig av hvilke fonder og Askjer som skal flyttes.
I brevet skriver DNB at flytting av ASK er en omfattende prosess «der en spesialisert rådgiver går gjennom opplysningen for å sikre at både verdier og skatteposisjoner håndteres korrekt». DNB forklarer at gebyret dekker deler av kostnadene knyttet til nødvendig manuell behandling.
Denne uken melder Dagens Næringsliv at avgiften har vekket Finanstilsynets interesse.
– Tilbydere av aksjesparkonto (ASK) kan kreve gebyrer ved flytting, men kravet om dekning av kostnader kan ikke overstige tilbyders kostnader forbundet med flyttingen. Finanstilsynet vil undersøke saken, skriver fagdirektør Jo Gjedrem til avisen.
Hvorfor er det interessant? Avgiften bare gjelder kunder i DNB. Konseptet Sbanken, derimot, er en gebyrfri bank, så deres kunder trenger ikke å betale. Det fikk de til og med skriftlig dagen etter meldingen til DNB-kundene.
«Du har fått melding om at det innføres administrasjonsavgift for flytting av aksjesparkonto (ASK). Den meldingen skulle du ikke ha fått, da den ikke gjelder deg. Som Sbanken-kunde har du fortsatt gebyrfri bank, og det gjelder også flytt av ASK.», var DNBs beskjed til Sbanken-kundene.
Dette vekker jo spørsmålet om DNB har funnet en måte å håndtere flytting av Sbankens ASK-konto mer effektivt, siden det ikke er nødvendig å dekke deler av kostnadene der.
Den som husker køen som oppsto da tusenvis av kunder ville flytte sine ASK-kontoer i forkant av oppgraderingen av Sbankens mobilbankapp, vil nok være i tvil om det er tilfelle.
Hva er konklusjonen? Det kan ikke utelukkes at DNB vil møte seg selv i døra, når Finanstilsynet begynner å stille spørsmål om hva den «faktiske kostnaden» er for å flytte ASK-konto.
Sbanken-kundene kan denne gang glede seg over å være på den siden som får fordelen av noe.
Og DNB-kunder som kommer på at fondsparingen skal flyttes etter at avgiften er innført, får vel ta omveien via Sbanken. For ikke tar vel DNB betalt for å flytte en ASK-konto fra bank til konsept?
RELATERTE SAKER
→ (Dagens Næringsliv)
Hva er saken? Den danske utfordrerbanken Lunar har inngått en nordisk avtale med det finske budfirmaet Wolt. Alle Lunar-kunder i Norge, Danmark og Sverige som er såkalte Unlimited-kunder (de dyreste abonnementsalternativet) vil få avgiftsfri levering av mat og andre ting.
Det er det første tilbudet i Lunar abonnementsprogram som beveger seg helt utenfor de mer tradisjonelle finans- eller reiserelaterte fordelene. Fra før av finnes høyere rente på sparekonto, ingen valuta ved kortbruk i utlandet, utvidet reiseforsikring, fysisk kort i metall og SAS Eurobonus-kort, som har vært ekstra populært for å tiltrekke seg nye norske kunder.
– Vi er en bank som vil gjøre hverdagen enklere for folk. At få maten levert på døren kan være et eksempel på noe som bidrar til det. At vi og Wolt begge tenker nordisk, slik at vi kan vi komme med et tilbud som er likt i alle tre land, er også noe som bidrar til at vi se dette som en god match, sier produktsjef Mette Gade i Lunar til FinFacts.
Hvorfor er det interessant? Med Wolt-tilbudet skulle man kunne tro at Lunar har tenkt å bevege seg i den sammen retningen som Revolut og Klarna.
Begge disse gigantene bygger apper som ved siden av bank- og betalingstjenester også har etablert ganske så svære fordelsprogram.
Med Klarnas Max-tilbud for 499 kr/mån kan du få maten levert av Foodora, lytte på lydbøker hos Storytel, abonnere på publikasjoner som New York Times, Wired, GQ og Vogue, leke med KI-verktøy hos Picsart eller trene på gym med et Classplass. I tillegg til cashback på alt som betales med Klarna-kortet, avbestillingsbeskyttelse og gratis tilgang til 1800 flyplasslounger. Den totale fordelverdien oppgir
Revolut går som kjent enda lenger. I Britenes Ultra-abonnment for 55 pund i måneden, drøyt 700 kroner, inngår det fordeler til en verdi av over 5500 pund på årsbasis. Noe av det som fascinerer mest med Revolut-pakken er at det faktisk er billigere å betale dyrt for å være Revolut-kunde enn å tegne et premium-abonnement på Financial Times direkte fra avisen. Det betyr at alt annet på en måte blir «gratis» fra den som er ihuga FT-leser.
Det er ikke der Lunar skal være, ifølge Mette Gade.
– Vi er en digital fullservice-bank som særlig utfordrer tradisjonelle banker, og vi ønsker å finne tilbud som hjelper forbrukeren eller den lille bedriften i hverdagen. Jeg tror kundene søker seg til Lunar fordi de ønsker noe som er enklere enn det de kunne få i en tradisjonell bank.
– Men skal man tro Revolut-sjefen Nik Storonsky er hans fremste konkurrenter også de tradisjonelle bankene?
– Jeg mener at vi valgt en ganske så forskjellig vei. Vi er en nordisk bank, som har bygget en infrastruktur som er integrert med alle de ulike betalingssystemene vi har i Norden. Der gir oss en kredibilitet og en lokal fordel sammenlignet med de store internasjonale aktørene, sier Gade og legger til:
– Med det sagt så har vi fra dag én sagt at ikke skal kompromisse på brukeropplevelse, der er vi nok likere aktører som Revolut og Klarna enn tradisjonelle banker.
Hva er konklusjonen? I fjor høst lanserte konsulentselskapet Itera og datterselskapet Cicero Consulting rapporten «Think twice – Kompass for konkurransekraft i nordisk finanssektor». Den var ment som en advarsel til tradisjonelle banker som skal prøve å forbli relevante og konkurransedyktige i en verden i sterk endring.
En av rapport-forfatterne Heiki Strengelsrud, beskrev en av utfordringene for bankene på følgende måte, da jeg skrev om rapporten i BankShift i fjor høst.
– Kjøper du en Iphone, er den lik for alle over hele verden. Når du laster ned dine data fra Icloud er den blitt 100 prosent personlig. En bank er i prinsippet lik en annen bank, og dine transaksjoner og regninger gjør det personlig, men det gir ingen kundeopplevelse eller kontekst. Bankene tenker at de har masse data om kunden, men skjønner ikke at de sitter og baler med data som ikke kan gi den opplevelsen kundene i dag forventer seg.
Med et slikt perspektiv bidrar Wolt-avtalen til å flytte Lunar nærmere Revolut og Klarna, selv om Lunar ser seg som en regional aktør som ikke skal sammenlignes altfor mye de globale kjempene. Viljen til å bygge inn hverdagskonteksten til i tilbudet man gir kundene, er nemlig omtrent den samme.
RELATERTE SAKER
→ (+) (BankShift)
Samarbeid mellom norske fintech-aktører er selvfølgelig av største interesse for FinFacts. Når Two og Signicat finner sammen, må vi finne ut hva det handler om. Så her er avtalen forklart på FinFacts-måten med svar fra gründer og daglig leder i Two, Andreas Mjelde.
Hva innebærer avtalen? Kort fortalt bruker vi Signicats infrastruktur for å verifisere at en bedriftskjøper faktisk har fullmakt til å handle på vegne av selskapet sitt. I praksis kobler vi sammen personlig identifikasjon som BankID, MitID, iDIN og tilsvarende med oppslag i foretaksregistre for å sjekke styreroller, prokura og reelle rettighetshavere. Det som tidligere krevde manuell gjennomgang av dokumenter og ofte flere dagers ventetid, skjer nå automatisk i løpet av sekunder.
Hvilket problem løser det? Når en forbruker handler på nett, er identitetsverifisering et løst problem. Du bruker kort og må kanskje gjøre 3D Secure, ferdig. Men når en innkjøper hos et spansk verksted vil kjøpe deler for 300.000 kroner fra en norsk leverandør på faktura, da holder det ikke å vite at personen er den de utgir seg for. Du må også vite om vedkommende faktisk kan binde selskapet til et slikt kjøp. Den koblingen har vært en manuell, treg prosess som fører til at mange bedriftskunder dropper kjøpet, eller at selgere tar en risiko de egentlig ikke kan vurdere. Det er det vi løser.
Hvilke muligheter åpner seg? For det første gjør det at europeiske bedrifter kan handle på tvers av landegrenser med samme enkelhet som forbrukere. En tysk grossist kan tilby fakturabetaling til en førstegangskunde i Nederland uten å måtte stoppe opp for en manuell kredittsjekk. For vår del betyr det at vi kan skalere raskere i nye markeder uten å bygge opp compliance-infrastruktur fra bunnen av i hvert land. Signicat dekker allerede de nasjonale ID-løsningene vi trenger.
TIL SIST NOTERER FINFACTS AT ...
... Stash & Grab høres unektelig ut som et fremtidig navn etter at førstnevnte selskap blir kjøpt av sistnevnte. Men utover et visst humorpotensial i et fremtidig navnevalg, er dette faktisk en interessant avtale med fintech-brillene på.
Grab er en asiatisk super-app som tilbyr taxi, mat- og pakkelevering samt finansielle tjenester. Selskapet ble startet i Singapore i 2012 og er i dag til stede i over 800 byer i åtte land og har over 50 millioner brukere, ifølge den ferske årsrapporten for 2025. Rapporten viste også et overskudd på 200 millioner dollar, selskapet først årsresultat i pluss.
Stash er på sin side en amerikansk investeringsplattform, startet i 2015 der hovedproduktet er en finansiell KI-coach som ikke bare gjør kundene oppmerksom på sitt forbruk, men også foreslår hvordan de kan spare og investere smartere. Stash har omtrent samme motto som norske Kron – å gjøre sparing og investeringer tilgjengelig for alle. Det har gått ganske så greit. I dag har selskapet over fem milliarder dollar under forvaltning, over én million betalende abonnenter.
Oppkjøpet gjennomføres i to etapper. Grab kjøper 50,1 prosent av Stash til en verdsettelse på 425 millioner dollar. Resten skal kjøpes til markedspris i løpet av tre år.
Det er flere grunner til at denne avtalen er interessant. At begge selskapene får fotfeste i en ny verdensdel er én ting. At ledelsen i Grab mener at oppkjøpet leverer verdi til aksjonærene (Grabs lønnsomhet ventes å øke kraftig de nærmeste årene) en annen.
Det kanskje mest spennende ligger likevel i hva som kan skje når Stashs KI-coach kan kobles sammen med kundedata fra 50 millioner Grab-brukere i Sørøst-Asia og deres faktiske forbruk av leverings- og reisetjenester. Det kan gjøre finansielle råd til en integrert del av hverdagen, fremfor noe man man må oppsøke.
Ikke for å være slem med Lunar og avtalen med Wolt, men dette er en kombinasjon av matlevering og finans på et helt annet nivå.
RELATERTE SAKER:
→ (+) (Forbes)
→ (Marie-Louise Roth)