Dintero venter innløser-effekt og sikter på nytt år med tredoblet omsetning

På tampen av fjoråret ble Dintero Norges første nye innløser på over 20 år. Statusendringen innebærer at Dintero flytter seg et hakk oppover i betalingsbransjens næringskjede.

At selskapet selv får håndtere transaksjoner på vegne av Visa og Mastercard var en av de viktigste årsakene til at Dintero i fjor høst vant sin største kontrakt noensinne – å levere betalingsløsningen til Vy i Norge og Sverige.

– Skal vi kunne vinne kunder som har 500 millioner eller én milliard i volum, må vi ha full kontroll over teknologien og være vår egen innløser, forklarer gründer og daglig leder Daro Navaratnam.

Og storkundene ser ut til å være interessert. Dintero-sjefen hinter om at flere store kunder er på vei inn i løpet av våren.

– Vi har en bra pipeline, med avtaler som tilsvarer rundt 35 millioner i årlige inntekter som snart går live.

Mot ny tredobling

I fjor tredoblet Dintero omsetningen fra 20 til 60 millioner kroner. Daro Navaratnam har ingen planer om å dempe den veksttakten.

– Vi sikter mot en ny tredobling, og 180 millioner i omsetning i år. Vi skal vokse fra 30 til 40 ansatte og forsterke salg til storkunder betydelig. Likevel tror jeg vi skal klare å nå et overskudd på 15-20 millioner, sier Navaratnam, uten å blunke.

Det betyr at resultat før skatt i så fall være en kraftig bedring fra fjoråret som tross et veldig sterkt fjerde kvartal, ser ut til å ende med et underskudd på rundt én million.

Lanserer betalingsterminaler

Våren vil imidlertid by på flere nyheter enn nye kunder.

Frem til nå har Dintero bygget seg opp som en agnostisk betalingsleverandør for nettbutikker. Det vil si man tilbyr en netthandler å velge hvilke betalingsmetoder som kundene skal kunne bruke i checkout-løsningen. Dintero tilbyr over ti alternativer: Visa, Mastercard, Klarna, Vipps, Mobilepay, Swish, Walley, Apple Pay, Google Pay og Billie. Snart blir også Two B2B og Click 2 Pay inkludert, Sistnevnte er Mastercards og Visas løsning for netthandel som fjerner inntasting av kortnummer.

Checkout-konkurransen har kommet fra de internasjonale gigantene Adyen og Stripe, men også fra nordiske aktører som Qliro, Kustom (tidligere Klarna Checkout) og Vipps.

– Om et par måneder lanserer vi betalingsterminaler for butikker, sier Navaratnam.

Han har tidligere vært i tvil om å bruke tid og ressurser på fysiske betalingsterminaler, men med den nye rollen som innløser har muligheten for å tilby totalløsninger blitt en annen. I dag har de fleste butikker med virksomhet både på nett og i butikk behov for en såkalt omnikanalstrategi, der skillet mellom nett og fysisk butikk blir minimal, «klikk og hent» er et godt eksempel på hvordan skillet hviskes ut.

Tar opp kampen med Adyen

Nederlandske Adyen er giganten på området, med sitt «unified commerce» som gir butikkene et system som fungerer på tvers av kanalene.

– Med terminaler blir vi mye mer av en direkte konkurrent til Adyen, fordi vi også kan tilby totalløsninger med «unified commerce». Dessuten vil vi kunne tilby «split payout» på terminalen, det er en kundereise som nesten ingen annen har, sier Navaratnam.

«Split payout» er Dinteros «hemmelige» våpen som gjør det mulig å dele opp en betaling på flere mottakere. Tenk deg en kunde som skal kjøpe seg en ny dress og skjorte, butikken har dressen, men den rette skjorten finnes bare på nettlageret. Med «split payout» kan kunden likevel kjøpe alt på en gang, i en slags omvendt «klikk og hent»-prosess – «kjøp og få levert», som gir en mulighet til mersalg selv om en vare er slutt. Og ikke minst at betalingen automatisk blir fordelt mellom butikk og nettlager uten at det blir kluss i varelageropptellingen.

– Hvis butikkene vil bygge den beste kundeopplevelsen, må de gå til neste nivå. Det er derfor det var så viktig for oss å bli innløser. Skal vi være der må vi kunne lage løsningene selv, ikke vente på at en tredjepart skal bruke år på å få en løsning på plass.

Sterk etterspørsel

Dintero har stor tro på at satsingen skal lykkes.

– Vi har satt et mål om å selge 2000 terminaler i år, men det er så stort trykk fra partnere og kunder at jeg ikke blir overrasket om vi ender med 10.000, sier Navaratnam.

Han forteller at Dintero skal tilby en rekke forskjellige typer terminaler for både butikker og restauranter, men også ubetjente alternativer for bensinstasjoner og elbilladere.

Men det er ikke terminalene i seg som vil avgjøre kampen. Android-terminalene Dintero skal tilby for butikker er faktisk de samme som Adyen bruker. Striden står i stedet om hvem som kan tilby den beste og mest integrerte software-løsningen.

– Vi har brukt enormt mye tid på å bygge produkt de siste årene. Det ser vi effekten av nå. I januar hadde vi nesten fire ganger inntekt kontra året før.

Dinteros løsninger fungerer sømløst i Norden. Selskapet kan ta betalt i norske, svenske og danske kroner samt euro, og har bankforbindelser i alle tre land for raske oppgjør.

– Det er viktig å kunne betale lokalt ut til «merchants», ellers blir det ganske mye dyrere gebyrer, og så tar det flere dager, sier han.

Blir med kundene ut i Europa

Hittil har Dinteros internasjonale satsing vært relativt begrenset. Selskapet har blitt med sine kunder når de har ekspandert internasjonalt. Først og fremst i Norden, men i fjor Dintero med flere kunde til Nederland og Tyskland, og slike satsinger vil det bli flere av.

Navaratnam forteller at selskapet nå har begynt å kikke på mulighetene for å etablere seg både i Polen og i Storbritannia. Men begge i begge markedene vil være behov for tilpasninger til oppgjør i zloty og pund.

– Etter Brexit må vi i tillegg ha egen lisens fra britene, men jeg tror det er et veddemål verdt å ta, sier Dintero-sjefen, og viser frem en oversikt over betalingsmarkedet i Europa.

Stort rom for vekst

Den forteller at betalingsmarkedet i Europa er på rundt 74 milliarder dollar, og det nordiske på rundt to milliarder dollar.

– Den bitte lille firkanten i hjørnet er vår omsetning på 60 millioner. Det er ingenting. Vi har masse å vokse på, bare i Norden, sier Navaratnam,

– Med den utviklingen vi har nå, mener jeg det er fullt mulig å nå en halv milliard i omsetning i 2028. Da er vi en aktør å regne med.